I Balsfjord og Malangen historie, bind I står det på side 305. "Fjellbygda i Malangen var lenge et ressursområde for samiske brukere, både veidefolk og seinere for svenske reindriftssamer. Da jordbrukskoloniseringa også nådde hit ut, ble en del av disse samene fastboende her ute i marka. Idag representer Fjellbyda det best drivverdige jordbruksarealet i Malangen".
Videre på side 306: "Mange av de samene som ble fastboende i våre bygder, blant annet i Fjellbygda i Malangen, kom fra Jukkasjervi. Mange av dem kunne fotelle at de var døpt i Jukkasjervi kirke, her ute i Torne Lappmark.

Det at svenske samer valgte å bli fastboende kom av at Lappecodicillen kom i 1751. Den kom fordi man ville vite hvem som var svenske og hvem som var norske samer, bl.a. på grunn av skattleggingen. Det førte til at samer som hadde brukt Fjellbygda og andre steder som ressursområde nå måtte velge om de ville "bygsle" land i Sverige eller Norge. Valgte de Norge mistet de bruksretten sin i Sverige, og valgte de å være svenske mistet de retten i Norge. Å følge reinen på sine vandringer mellom landene ble derfor vanskelig. Den stadig økende bosetningen fra bl.a. norske sørfra gjorde heller ikke reindrifta enkel, så mange valgte å bosette seg i Norge. Fjellbygda var også et område hvor mange nede ved sjøen hadde utmark, flere ble nå solgt, eller overtatt av etterkommere som drev de videre som egne bruk. Ifølge Balsfjord og Malangen historie, bind II, s. 64 står det: Samtlige av de første pionerene som tok til å bosette seg fast i Fjellbygda fra 1820-åra av, var samer. Det var først rundt 1850 at folk sørfra kom til området. Gårdene ble etter hvert matrikulert og ble liggende under Sand, Skutvik, Kjærvik og Nordby.  Gårdene lå i området ved Skutvikvannet, Stabben, Kjærvikli, Kjærvikås og ved Nordbyvatn.

Les mer om
*"Samisk befolkningsk befolkningshistorie".
*Kart over samebyer i Sverige.
* Filmsnutt om reinflytting på begynnelsen av 1900-tallet, fra vinterlandet i Sverige til sommerbeite i Norge.
*Filmsnutt om samisk histore - fra fortid til nåtid, på svensk.
* Balsfjord bygdebok (den gamle) på nett.
* Lars Levi Læstadius 

I "Malangen bygdebok", av N. A. Ytreberg står det et eget kapitel om Ny Jord (s. 506): "Arbeidet for bureisningen i Norge står i sammenheng med den store utvandringen i 19. og begynnelsen av 20. århundre. Kornavlen i Norge gikk ned, og vi kjøpte kornvarer fra Amerika, samtidig som vi sendte mange av vår beste ungdom dit over." For å stoppe denne utvandringen ble det rundt 1915 startet et nydyrkningsfond. Dette fondet var nasjonalt og het  "Ny Jord".  På grunn av 1. verdenskrig stanset nybyggingen opp, men etter 1930 begynte det igjen å gå bedre. Etter at de i mange år hadde drevet felter i Nordland, kjøpte de i 1929 et felt i Malangen. Det besto av 8372 da dyrkbar jord. Innkjøpsprisen pr. da var kr. 5,00. Veien til Ny Jord ble bygd i 1931-33. Så snart veien var ferdig ble de første brukene solgt i 1933. I 1940-41 var det innkjøpt større arealer, hele området var nå på 6724 da (regner med noe har gått med til vei siden det er midre enn det som var oppgitt tidligere). Området  gikk under navnet Kjølstad.

"Utmarksnæring" av Hanna Sørensen, sakset fra Årbok 1981 Malangen og Balsfjord historielag, s. 19.  Artikkel  hvor Peder Brox har fortalt om Slåtta i Kvannfjellet m.m

Mer om utmarksnæring fra samme årbok, s. 14-18.
Artikkelen "Høyonn i Utmark" av Anna Pettersen.
Side 1: Utslått i Malangen, Arbeidets gang. Bilde fra en utslått i Fjellskardalen 1918-20.
Side 2: Redskaper, Slå sengfor. Bilde av Arne Workinn med famile og slåttefolk foran gammen han bygde i Kvannfjellet.
Side 3: Provianten, Slit for husmora, Høykjøring om vinteren. Familiebilde foran høystakke i Kvannfjellet.
Side 4: Bilde av grop i terrenget der de hadde telt i fjellet. Tegning.
Side 5: Mot ei ny tid. Diktet "Til Kvannfjellets pris av Anna Pettersen.

Fjellbygdas slektshistorie er ikke begrensa til bare Fjellbygda, men har sammenheng med Malangen og Balsfjords slektshistorie, og forsåvidt resten av verden.

Her vil jeg derfor sette inn linker til sider som omhandler folk som bor eller har bodd i bygda. Dette for at folk kan selv finne ut hvor slekta kommer ifra.

På dette søket på internett kan du finne flere linker til slektsforskere med slekt i Malangen. Kanskje du finner dine forfedre:

Slekt - Malangen

Trenger du hjelp til å finne ut mer om din slekt, ta gjerne kontakt med meg her! Jeg har en del opplysninger, og kan også være til hjelp i letinga etter dine forfedre på nett eller i hefter og bøker som jeg har. Jeg har:
- "Slekter i Fjellbygda", hefte av Arild Gjerde
- "Slekter i Malangen", av B. Ladnes
- "Malangen bygdebok" fra 1943 av N. A. Ytreberg
- "Balsfjord og Malangen historie" bind I og II

Disse bøkene kan bestilles hos Balsfjord kommune.  Det finnes også ei Balsfjord bygdebok.

- Folketelling fra 1845
- Klikkbart kart på Nils Johan Fosslis hjemmeside
- Kart over den ytre delen av bygda.
- Kart over den indre delen av bygda.
- Kart med navn på fjellene i bygda.
- Hybridkart av Nerbygda