Veiens historie
I 1850 var Troms fylke et veiløst land. I 1845 ble den korte veistumpen over Lyngseidet farbar for kjøretøy, i 1847 veien mellom Trondenes og Kvefjord, og i 1855 hadde man opparbeidd de første veiene i Bardu og Målselv. Først i 1857 fikk fylket sin første bevilgning til vei. I 1871 ble Malangen eget herred, men det var enda ikke laget noen vei. Som ellers her nordpå fantes det naturligvis "vei" fra gård til gård, det vil si stier og tråkk over marka og langs fjæra der folk ferdes.
Når bekkene gikk over i vår og høsttida var det ofte vanskelig å komme fram.
Det var enkelte steder velbrukte veier, slik som til hovedkirka på Tennes, Aursfjord-Fiskelausvatn, Aursfjord-Målselv, fra Sand og Mortenhals oppover til Sandsvatn og over Malangseidet til Balsfjord. Især veien over til Balsfjord var viktig fordi her holdt distriktlege, prest og lensmann til. Tanken om ordentlig veiforbindelse med hovedsognet meldte seg. I 1873 eller 75 gjorde daværende amtmann Kjerschow formannskapet oppmerksom på at man kunne få bygd vei over eidet mot 1/20 distrikstbidra. Da behandlinga kom fram til herredstyret ble saken nedstemt, og saken ble utsatt i 20 år. I 1889-90 kom saken opp på nytt og det ble vedtatt å yte det nødvendige distriktsbidrag til parsellen Grønnåselv-Skjåvikør, senere Skjåvikør-Eliasnes. Etter mye at og fram pga. snakk om å flytte poståpneriet fra Mestervik til Eliasnes pga. veien, og flytting av dampskipsanløpet, ble saken utsatt igjen. Da det først var enighet i 1896 kunne veistyret levere parsellen Grønnåselv-Skjåvikør i full ferdig stand, og året etter resten av veien. Hele veiprosjektet Haugen-Balsfjord kirke var på 24,1 km, derav 10,7 fra Haugen til Balsfjord grense. De som lå innenfor Malangens grense beløp seg på ca. kr. 75.000. Veien skulle ha vært 3,75 m bred, men av sparehensyn ble den redusert til 2,5 m.
Høsten 1942 ble flere veier påbegynt og fullført etter hvert, se mer i Malangen bygdebok, av N.A. Ytreberg, s. 298. Mortenhals-Reinelv påbegynt 1938, ikke ferdig da boka ble skrevet i 1943.
Sand-Krokelv og over Ny-Jord feltet påbegynt 1931, ferdig 1933. Diverse småstubber er kommet til siden.
Krokelv-Skogli, påbegynt 1931, ferdig 1934.
Storsteinnes (Mestervik)-Sæterli, påbegynt 1934, ferdigplanert 1937.
Sæterli-Skogli, påbegynt 1936, ferdigplanert 1938.
Rambergflaten-Skutvikvatn. Arbeidet litt ved Skutvikvatn i 1938. Vinteren 1940 ble det sprengt litt ved gården Fossli.
Malangseidet-Nordbyvatn, påbegynt fra Malangseidet 1937. Høsten 1940 sto bare ca. 300 m på Balsfjordsida igjen, ved grensa.
Les gjerne mer om de andre veiene i Malangen bygdebok, s. 299.
Fylkesveien idag
Fylkesveien i Fjellbygda har ikke fast dekke slik den kommunale veien i Ny Jord og Fjellskardalen har det. Det er veldig rart, for det er den som er hovedfartsåra i bygda. Man kan jo lure på når de har tenkt å gjøre noe med den. Akkurat nå er den veldig steinete, og det er både "vaskebrett" og djupe spor og hull noen plasser.
Her må man kjøre forsiktig!
I "Fylkesvegplan for Troms 2008-2011 - strategi" står det som følger:
"Balsfjord kommune vil igjen påpeke landbruket som svært transportavhengig. Et eksempel på en vegstrekning som i mange år har ventet på fast dekke er Fjellbygda i Malangen. Her drives det aktivt landbruk hvor varer og tjenester skal inn til gården og produkter skal ut. I løpet av ett år har tankbilen 122 turer til Fjellbygda. Anslagsvis er det 50-60 transporter inn med kraftfor og andre varer til drifta. Dyretransporten vil ha ca 50 turer til bygda. Andre varer og tjenester til utbedringer og nyanlegg tilknyttet landbruket, slik som betong og trelast har også et antall turer inn dit i løpet av ett år. Dertil kommer transport av skolebarn. Alle i bygda er ikke tilknyttet landbruket, så veien vil også ha betydning som transportåre for å knytte bo og arbeidsmarkedet sammen. "
Vil du vite mer kan du jo se litt på fylkes planer her.
Forlanger å bli tatt på alvor, artikkel i Nye Troms 24.05.08.
Veien nedfor Solhaug/Myrland våren 2008 i teleløysninga.