Har fått inn ei retting, siden dette tar tid å finne ut av, ting må sjekkes. Vil det ta tid å få dette rettet opp. Det er ikke noe jeg prioriterer, og jeg har ikke fått noen andre tilbakemeldinger.  Så vi får se.... Mulig jeg legger om hele sida, tar bort noe og lar noe være igjen som det finnes enkel dokumentasjon på.

I Balsfjord og Malangen historie, bind I, side 122 står følgende:
Fjellbygda er det geografiske området som lå opp fra sjøen, ved Sandsvatnet, forbi Stabben, Skutvikvatnet, Skutvikåsen og til Nordbyvatnet. Disse stedene var lenge spiskammer for gårdene nede ved sjøen og ble regna som utmark. Før den tid var det samer som brukte området, bl.a. vitner den samiske offerplassen Stabben om samisk bruk.

De fleste opplysningene på denne sida er "sakset" fra boka "Buresing i Balsfjord og Malangen" av Alfon Hanssen, Aksel Nyland og Leif Pedersen, utgitt i 2005. De eldste opplysningene er tatt fra Balsfjord og Malangen historie, bind I eller II, og Malangen bygdebok, N. A. Ytreberg 1943. Har også brukt Arild Gjerdes "Slekter i Fjellbygda".

Mangler noen av de gamle gårdene, og deres historie, men skal finne det fram etter hvert. Gi meg gjerne informasjon pr. e-post.

Hvis det er noen som har gårdsbilder, så send det gjerne på e-post som vedlegg.
Vet det finnes bilde av gammen som sto på Solhaug, er det noen som har denne, så send dem gjerne til meg. Bilde av Engumgammen som jeg etterlyste tidligere, har jeg fått!

Her er en del slektshistorie også, håper noen finner det interessant. Vet det er en del skrivefeil her, men skal rette de opp etter hvert!

I Malangen bygdebok (s. 316) fortelles det at på 1800-tallet var det mest gårder i utkantene av bygda som ble ryddet og bebodd av finner. Her opplyses det at det bl.a. er den del nyrydning ved Nordbyvatnet og Skutvikvatnet. Ved Nordbyvatnet og Kjervikli bodde tilsammen 3 familier i gammer, men mann og kone snakket norsk. Ved Skutvikvetnet bodde foruten et par norske familier 5 finnefamilier, 3 i tømmerhus og 2 i gamme. I alle familiene kunne mann og kone snakke norsk. Det viktigste renbeiteområdet i Malangen var omkring Malangseidet. I 1735 nevnes samen Magnus Olsen med tilhold her, også en som heter Daniel 'Thommesen holder til på nordsiden av Malangen i Tromsø fogderi. Det var en flytteveie mellom Nordfjordbotn via  Eliasnes til Malangsidet. Veien heter enda Reinveien. En svensk rettsprotokoll (referert til i Malangen bygdebok) fra 1754 foteller at Jukkasjärvisamene dro til Malangens Nordfjord og oppholdt seg her i 3 uker. De begynte flyttingen i april. Her kjøpte de fiskevarer, skinn og grener, kreaturer og klede. Det siste betaltes med 3-4 svenske daler alna. 1 våg mel kosten dem 2 danske daler,og samme pris gjeldt for 4mk tobakk. Til gjengjeld solgte de til nordmenne "swaga waijhuder", noe jernvarer og simler, de siste til 1 1/2 rdl. stykke, altså halvparten av ku-prisen på den tiden. Omkring olsok begynte tilbakeflyttingen, som var fullført ved mikkelsmess. Noen av de norske "bufinnene" som var blitt bofaste, sendte sine reiner over med de svenske samene til Sverige. De betalte da beiteavgift i Sverige. Det var en gjensidig skatteordning mellom Norge og Sverige, et resultat av traktaten av 2. oktober 1751. Da ble fellesdistriktene utskiftet, slik at ingen same måtte skatte til begge riker. De som bodde nær grensen fikk velge statsborgerskap. Svenskene måtte betale en liten avgift for å ha reinen på sine gamle reinbeiter i Norge. Samene skulle gjete reinene. Det viste seg at de svenske samene var flere enn de norske, og krevde beiterett de før bare kunne nytte med særskilt lov fra norske embetsmenn og bønder. Dette førte til mange strider. Det var vanlig for finnelensmennene å komme til fjells og kreve skatt. Bøndene klage over samens framferd. Samene hadde nok også problemer på grunn av at flere ble bofaste, både nordmenn, samer og andre.
I 1843 ble det nedsatt en kommisjon som kom med forslag om bedring av forholdene, men den ble forkastet av den svenske riksdagen.
2. juni 1883 ble en ny lov om "fjellfinnene" vedtatt. De fikk bare oppholde seg i Norge fra mai til september, hvis de ikke fikk jordeierens samtykke utenom denne tid.  På J. A. Friis etnografiske kart over Tromsø amt 1890 er anført at det på fjellpartiet Kvannfjell-Bentsjortind kan ligge 7 samefamilier med ca. 1500 rein.
Etter Karlstad-overenskomsten av 1905 ble betemmelsene om reinbeite enda mer skjerpet, disse førte til store vanskeligheter for samene som hadde sommerbeite i Norge. De svenske samene forsvant og "finneleieren" på Malangseidet ble en saga blott (Malangen bygdebok, s. 324). Ellers kan nevnes at de siste som brukte samedrakt i Malangen kirke i 1880-årene var Stabbe-Jo og Jomfru-Ane. Jomfru Ane var en from læstadianer. Etter 1900 var det ingen innbyggere i Malangen som brukte samedrakt.

"Feltet er utgått fra Mortenhals 83/3 i 1937. Det ble utparsellert 5 bureisningsbruk i perioden 1942 til 1951. Resten av Skardal 83/13 er fellesareal for bureisningsbrukene. Det var egentlig planlagt 5 bureisingsbruk til på dette arealet, som strekker seg  nordover langs vestsida av Sandselva til den gamle grensen mellom Balsfjord og Malangen." (s. 135, Bureisning i Balsfjord og Malangen).

Berglund 83/15.Edel og Ottar "Hedly" Johansen. Fjøset ble bygd i 1951-52, bolighuset i 1956. Familien bodde på Bakkeli 83/10 mens de førte opp fjøset. Gården drives idag av Hedlys nivø Asmund Johansen, og hans samboer, og er et geitbruk med ca. 100 geiter. Edel var søster til Almar Myhre Høgmo under Kjølstad "Ny Jord". Hedly var fra Nyrud, sønn av Ottar og Hanna Johansen/Jonassen.

Kjernberg 83/16.Kristine og Bjarne Sand.  Det var et gammelt bolighus på bruket ved oppstart. Fjøset ble oppført like før krigen. Nytt bolighus ble bygd i 70-årene. Familien bodde på Bakkeheld og i Sandsvika noen år.

Dale 83/17.Reidun og Edmund Reiersen. Huset ble oppført i 1957 og fjøset i 1960. Jorda er bortleid til nabobruk.

Nyheim 83/18.Anna og Heggan Steinvoll. Huset ble bygd i 1952, fjøset i 1956. Jorda er i dag helt ute av drift.

Einan 83/19.  Hanna og Kåre Sørensen. Siste bruk utgått fra Skardal 83/13. Huset sto ferdig i 1954, fjøset i 1957.  Ny driftsbygning i 1984. Familien bodde først på Slåtteng 84/33 (Torgeir Karlsen) og på Kjernberg før Kristine og Bjarne Sand flyttet til bruket. Bruket drives som geitbruk innen familien.

"Det ble gått ut en parsell fra Sand 84/3 - Kjølstad 84/20, og en persell fra Steinseth 84/8 i 1930. Parsellen fra Steinseth ble sammenføyd med Kjølstad 84/20. Det ble utgått 17 bureisingsbruk fra Kjølstad. Det resterende areal er felles for disse buresingsbrukene (avgrenset av gnr. 85 i sør, Fjellelva i øst og nord, og Sandsvelva i vest). Det ble også gått ut et felles naustareal fra eiendommen Sand "Sandstrand" (selvfølgelig) 84/21. 7 av de 17 bureisingsbrukene har ordnet seg med naust på "Sandstrand". De 10 første brukene ble utgått i 1932, det siste bruket i 1951. I mellomtiden ble de resterende 6 brukene utgått. I denne perioden ble det også utgått 4 bureisingsbruk utenom Kjølstad fra gnr. 84." (s. 137, "Bureising i Balsfjord og Malangen").

Brustad 84/22.Anna og Rudolf Lind. Hus bygd i 1936, fjøs i 1937. Familien bodde en tid hos Rudolfs foreldre på Fredheim 85/8. Bruket er helt ute av drift. Brukes idag som fritidsbolig.

Skogeng 84/23. Alfhild og Peder Olsen Sand. Huset ble bygd i 1934, fjøset i 1935. Jorda er idag bortleid til nabobruk.

Myrvoll 84/24. Sofie og Ingvart Stenvoll. Hus bygd 1934, fjøs året etter. Jordbruksdrifta er nå nedlagt. Svigerdatteren bor enda på gården.

Skoglund 84/25. Emma og Andreas Johansen. Fjøs oppført 1934, hus året etter. Drifta er avslutta. Huset brukes idag som feriehus av sønnedatter med familie.

Skogheim 84/26. Magda og Johan Larsen. Hus bygd 1933, fjøset 1934. Magda og Johan kom flyttende fra Møllerhaugen i Målselv i 1932, og bodde første tiden på Lundvang 85/11. Året etter flyttet de inn i en sjå ("bungalov") som Johan satte opp, og som hadde en gamme i ene enden med plass til ei ku. Jorda er idag bortleid til nabobruk og fellesbeite. Les mer om Skogheim på Fjellbygdsidas Årbok-klipp fra 1994, artikkelen "Gården Skogheim" av Hanna Sørensen.

Mosli 84/27.Olea og Halvdan Hansen. Utgått fra Kjøstad 84/20. I 1935 brøt familien opp fra Målsnes, rev huset og fraktet det i flåte over Malangen, sammen med hele familien som besto av mor, far og 6 barn fra 8-19 år. Fjøset ble bygd i 1934 og huset i 1935 (det brant ned i 1974). Idag eies eiendommen av sønnesønn Lars Klaus Mosli, som overtok etter sine foreldre i 1973. Nabobruket Høgmo 84/35 ble kjøpt opp som tilleggsjord i 1978. Eiendommene er i full drift, og er med i Fjellbygda beitelag.

Sørgård 84/28. Gudrun og Jens Stensland. Huset sto ferdig i 1935, fjøset i 1936. Familien bodde i en "bungalov" om sommeren. Eiendommen er i full drift som eget bruk.

Norgeng 84/29.  Ester og Steingrim Noreng. Familien bodde den første vinteren på Sand etter at de flyttet fra Gullhav i Målselv. Den dyrka marka er idag bortled til nabobruk.

Krokstad 84/30. Jenny og Ivald Jakobsen. Fjøs oppført i 1933, her bodde familien den første tiden. Bruket er idag i drift innafor familien og tilknyttet Fjellbygda beitelag.

Rognmo 84/31.Marie og Leonhard Rognmo. Utgått av Kjølstad 84/20. Fjøs oppført i 1933, hus året etter. Huset ble bygd av et gammelt tømmerhus kjøpt hos en Brox på Målsnes for kr. 3000, som ble revet og fløtet over fjorden.
Familien bodde i en bordsjå ("bungalov") det første året. Eiendommen drives idag innen familien som geitbruk.

Skjellstad 84/32.  Alfhild og Leonhard Olsen. Fjøs ble bygd 1935, familien bodde 1 år i fjøset og siden i en provisorisk bolig. Noe av jorda er bortleid, resten er helt ute av drift.

Slåtteng 84/33. Olaug og Torgeir Karlsen. Familien bodde først midlertidig i et lite hus. Fjøs bygd 1937, hus 1946. Bruket er nedlagt og huset brukes som feriehus.

Høgmo 84/35.Hanna og Almar Myhre. Hus oppført i 1936, fjøs i 1938. Bruket er solgt som tillegg til nabobruk.

Storvoll 84/37. Hilda og Johan A. L. Storvoll. De bodde først i et midlertidig lite hus. Fjøs oppført 1937, nytt hus 1948. Bruket er solgt som tillegg til nabobruk.

Rognså 84/41. Elise og Kristen Rognså. Fjøset ble bygd 1948/49 og boligen i 1952/53. Familien bodde i et provisorium og hadde 3 kyr i en gamme de første årene. Jorda er i dag delvis borteleid til beite. Sønnen og svigerdatteren har bygd nytt hus og bor enda på gården.

Grastun 84/44.Haldis/Astrid og Halvdan Skjellstad. Fjøset bygd ca. 1954 og huset året etter.  Husene med tomt er idag solgt til fritidsformål. Resten av eiendommen er solgt som tilleggsjord til annet bruk (Einan 83/19).

Nordheim 84/47.Mary og Johan Johansen. Siste utgåtte bruk fra Kjølstad 84/20. De bodde først i et lite hus. Fjøs oppført i 1952, bolig i 1955. Bruket er nedlagt.

Sandsvatn

Bjørklund 84/14.  Olga og Ole Iversen (Skaret). Utgått fra Sand 84/2. Huset ble bygd i 1928, fjøset i 1929. Bruket er i dag medlem av Fjellbygda beitelag, og har en besetning på 12-14 kyr, puss ungdyr. I Malangen bygdebok (s. 390) står det at gården ble utgått fra bnr. 1 og Ole M. Iversen fra Skutvikvatn, f. 1899 blir nevnt.

Langås 84/40. Johannes Brox. Utgått av 84/2. Bodde i et lite hus, men bruksutbygginga ble ikke påbegynt. Overatt av Tinus Olsen. Er nå ute av drift (Bureisning i Balsfjord og Malangen). Ifølge Malangen bygdebok (s. 390) ble gården utgått fra bnr. 1, her blir Tinus Olsens navn nevnt.

Fjellro 85/9. Lovise og Johannes Mortensen. Utgått fra Moen 85/7. Familien flyttet til bruket i 1924. De brukte en gammel seterstue som fjøs inntil fjøset sto ferdig i 1927. De bodde i en ny sterstue til huset sto ferdig i 1932.  Bruket var tidligere seter under hovedbruket 85/7 Moen. Det nye fjøset ble kalt for "Finnkjerka" og "Soria Moria" av bygdefolket, fordi de mente den var for stor. Eiendommen ble overtatt av sønnen og svigerdattera , Arne og Betty Fjellro, i 1941. Jorda (og huset) ble solgt som tilleggsjord på 90-tallet. Den nye eieren er medlem av Fjellbygda beitelag (Leif Heimro). Huset er idag solgt videre, og brukes som feriehus.

Fredheim 85/8.Inga og Peder Lind bodde opprinnelig på Hamran. (Ikke brureisningsbruk). I 1916 ble så Fredheim i Fjellbygda skilt ut, fra Sandsvikgården til Lorens Pedersen, gnr. 10 bnr. 1. Fredheim fikk gnr. 10 bnr. 8. Skjøtet er datert 29.06.1916, tinglyst 01.07.1916. Kjøpesummen var på 1.500,- kr (1.000,- kr kontant og resten i rentebelagte avdrag). Fredheim var inntil da nærmest en fjellslått, uten bygninger, "unntatt en liten stall", som det står på skjøtet. Senere ble to bruk utskilt fra Fredheim. Først Lundvang i 1927, til sønnen Ingvald Lind med kone Larine. Deretter Sæter, til sønnen Peder Lind jr. med kone Ingrid, i 1934. Etter Peder Lind senior sin død i mars 1946, ble Fredheim skjøtet over på datter Helene og Johannes Sæterli den 7. august samme år. Da for en sum av 6.000,- kroner. Begge er nå gått bort, Helene i august 2008 og Johannes i desember 2009.  Deres tre barn, Jan Petter Sæterli, Irene Johansen og Ragnhild Sæterli stod som eiere fram til høsten 2010, da eiendommen ble solgt til May-Britt Hansen og Andreas Nilsen. Innmarka høstes av Reidar Lind. Du finner mer om eiendommen i Malangen bygdebok av N. A. Ytreberg, s. 392.

Lundvang 85/11. Larine og Ingvald Lind. Utgått av 85/8.  Bolig og fjøs ble begge bygd i 1929. Gården drives idag av sønnesønnen Reidar Lind, som ikke har dyr, men høster og selger fôr, samt kjører taxi.

Sæter 85/14.Ingrid og Peder Lind jr. Utgått av 85/8. Hus oppført 1934, fjøs 1935.  Ida og Ove Andresen overtok gården og bodde der med tvillinger Asbjørn og Villy. Eiendommen er solgt som tileggsjord til naboen, innafor familien.

Haugli 84/38.Evald og Anna Jakobsen. Utgått av 84/34. Familien bodde først i gamme. Ny bolig i 1952. Fjøset er fra 1939. Bruket ble overtatt av Annas nevø, Sigmund Pedersen og kona Selma Pedersen, etter at Anna og Evald flyttet til Kjøpsvik i Nordland. Selma har gartneri der idag. I Malangen bygdebok (s. 390) er gården nevnt som utgått fra eiendommen Sandsvikås.

Fagertun 85/12.Rakel og Arthur Johansen. Utgått av 85/1. Huset ble oppført i 1930 og fjøset i 1931. Gården er ute av drift, og huset er i familien som feriehus.

Haug 84/39. Klara og Teodor Toresen. Utgått fra Høgseth 84/34. Fjøset ble satt opp før krigen, men det ble bare byd et midlertidig bolighus. Permanent bolig ble bygd etter krigen. Sønnen Jostein Toresen bor i huset, jorda er leid bort til nabogården. I Malangen bygdebok (s. 390) står Haug som utskilt fra Sandsvikås. Høgseth blir også nevnt som utgått fra Sandsvikås.

Skogstad 84/15.Sigfrida og Mangvald Nilsen. Utgått fra Sand 84/3. Hus bygd i 1928 og fjøs i 1929. Familien bodde først hos Sigfridas foreldre , og senere på Magnvalds farsgård Alfheim i 2 år. Jorda er idag bortleid til nabobruk. Sønnen, Sigbjørn Nilsen,  bor idag i et nytt hus på eiendommen.

Nyrud 82/8.Hanna og Ottar Johansen. Utgått av Labukt 82/1. Fjøs bygd ca. 1926, hus 1935. Familien bodde i gamme den første tiden, før huset ble bygd.
Idag bor Per og Audhild Hansen på gården, de driver med geiter.

Myrbakk 83/7. Gurine og Hilbert Hansen. Utgått fra Mortenhals 83/2. Fjøs bygd 1928, hus 1929. Familien bodde i etlite hus på bruket før huset ble bygd. Huset er idag feriehus til dattersønn og svigerdatter, Ingull og Elina Nilsen. Jorda blir dyrket og høstet av eierne av Nyrud, se ovenfor.

Aspeli 84/36.Hilma og Olav Henriksen. Utgått fra Sand 84/2. Fjøset ble bygd på 40-tallet, men bolighus ble ikke oppført for senere (Bureinsing i Balsjford og Malangen). Bruket er ute av drift. Se også Malangen bygdebok, s. 390).

Stabbevatn

I 1820-åra hadde Anders Johnsen slått seg ned ved Stabbevatn. Usikkert hvor han kom ifra, men kanskje Lenvik. Hans kone er ukjent, mens han har to sønner John Andersen og Lars Andersen. Begge sønnene døde i 1865, mens enkene deres, søstrene Ellen og Gjertrud Johannesdatterer igjen ved Stabbevatnet.
De kom fra Nordbyvatnet, Ellen var født i Karlsøy prestegjeld. Gjertrud var født ved Nordbyvatnet.
Gjertrud ble gift for andre gang med Peder Johnsen som var født og oppvokst på Middagsnes. Hun får bl.a. 2 sønner med han. Elens sønn, John Johnsen ("Stabbe Jo") var født i Sverige. Hans to yngre brødre skal være født i Balsfjord prestegjeld. John er inderst hos mora og driver med fiskeri.  En Lars Gundersen er også inders hos Elen Johannesdatter. Han er født i Lenvik prestegjeld, og er gift med Anne Henriksdatter som er født i Sverige.

Solhaug 84/11.Berta og Karl Pedersen. Ugått fra Sand 84/1. Fjøs bygd i 1928 og hus ca. 1950. Familien bodde først i en gamme, så i et lite hus, før huset ble innflyttet i 1950. Gården ble overtatt av sønnen Hartvig og hans kone Ingvarda Pedersen. Berta kommer fra Myrland. Karl er vokst opp på gården, han far Peder Nilsen kom fra Skardal i Målselv som i tidligere tider hørte under Tromsøysund prestegjeld (slik som Malangen og Balsfjord). De ble registrert i folketellinga 1900 under Stabben, sikkert siden gården ikke var utgått enda. Gården drives idag av Merethe og Roger Aasen, etter å ha vært i familien frem til 2006.

Myrland 85/10 (bnr. 10 blir også omtant som Solbakken i Malangen bygdebok, s. 390).  Samuel og Marie Henriksen. Utgått av Sandsvikås 85/6. Fjøset ble oppført i 1928, bolighuset i 1932. Familien bodde i fjøset i 3 år. Jorda er bortleid til nabobruket Solhaug. I huset bor sønnedatteren Solveig Henriksen og samboer Frode Daae Hanssen.

Bjørkås 85/13.Ingvart Ingebrigtsen. Utgått fra Solvang 85/4. Fjøset ble oppført i 1933, og huset i 1935. I 1940 ble bruket overdratt til Ingvarts niese og hennes mann, Gudrun og Halvdan Johansen. Jorda blir idag høstet av en nabo. Gammelhuset brukes som feriehus, det er også et nyere hus på gården, hvor Gudrun og Halvdans sønns Hilfred, og svigerdatteren Anne, bor.

Stabben, lå lengst mot vest av de 3 husmannsplassene (se under Skutvikvatn). Navnet er hentet fra den samiske offerplassen Stabben tett ved stedet. Skillet mot vest gikk fra en kilde ved Skutvikvatnet og opp til Femtevasshaugen.  Plassen ble brukt av Joen Hendrichsen (Jon Henriksen). Han var av samisk ætt, sansynligvis sønn av Henric Pedersen, husmann fra Middagsbukt.
Jon ble gift med Ellen Pedersdatter fra Middagsbukt 26.09.1824, og rydninga av plassen var sikkert påbegynt rett før (Balsfjord og Malangen historie, bind I, s. 122). Folketelling 1900 - Stabben. I Malangen bygdebok av N. A. Ytreberg (s. 395) finner vi Stabben. Gården ble bygslet av Jon Henriksen i 1841. Bruket gikk senere over til sønnene John og Lars Johnsen. John Johnsen og kona Kjersten hadde 2 døtre, Inger og Kjersten, som etter foreldenes død flyttet, visstnok til Balsfjord. Lars Johnsen og kona Elen Sarine hadde en sønn peder, som etter farens død bodde ilag med mora, og siden flytta til Tromsø. Bruket ble da overtatt av Johan Henrik Olsen fra Balsfjord, g.m. Johanna, enke etter Lars Oluf Olsen, Nedre Skutvikås. Bruket ble så kjøpt opp av Nahum Eriksen fra Målsnes.

Bergheim  gnr. 12 bnr. 5.  Bruket ble av klokker Erlandsen utskilt til hans sønn Karl Marelus Erlandsen. Han var gift med Kristiane Eilertsdatter. Deres barn var Kristian  Ågård (utvandret til USA), Sigurd, Erna, Karl Aldred, Hjalmar Kristoffer og Arthur Valdemar. De siste eide ei stund bruket ilag (Malangen bygdebok, s. 397). Senere overtok Hjalmar K. Erlandsen hele bruket ilag med kona. Idag er det fremdeles i familien.

Skutvikvatn
Folketelling 1965.
Balsfjord og Malangen historie, bind I (s. 122) forteller at ved Skutvikvatn var det 3 husmannsplasser i utmarka til Petter Johannessen i Ytre Skutvik.
Den ene ble skyldsatt den 17.09.1841.  Denne plassen var bebodd av Lars Andersen og det var sannsynligvis han som hadde ryddet den.
Plassen lå lengst mot øst av de tre plassene. Det skal være Jon Jonsen Nutti, reindriftssame fra Soppero i Sverige, som skal ha slått seg ned på denne plassen først, rundt 1830. Flere av hans barn ble gift og bosatt i Fjellbygda.
Ifølge Arild Gjerdes hefte "Slekter i Fjellbygda" fra 1983 bodde Jon Henriksen og Elen Pedersen mest sannsynlig på gården ovenfor krysset til Nerbygda (der Astrid Iversen bodde). Se mer under Solli i Nerbygda. I Malangen bygdebok (s. 395) er det 2 bruk under Skutvikvatn (Bjørvik) og Skutvikvatn der Ole Iversen bodde. Etter Ole Iversen overtok sønnen Iver M. Olsen. Han døde i 1908 og enken Elen Olsen satt igjen med 3 sønner og en datter. Sønnen Ole Harberg Iversen kjøpte seg en plass oppe ved Sandsvatn og ble den første bureiseren der. De 2 andre sønnene Erling og Jens Alfred døde i en ulykke ute på Målselv.

Bjørvik 86/4.Lars Andersen (f. 1810) og Gjertrud Johannesdatter var mest sannsynlig de som ryddet plassen (Slekter i Fjellbygda, s. 24).  Hun var søster av Lars Andersens brors  kone Elen Johannesdatter. Søstrene var fra Nordbyvatn, se under Norbyvatn. Mest sannsynlig er de døttrene til Johannes Nilsen, den første bygselsmannen der.  Gjertrud ble enke 1843 og giftet seg senere med Peder Johnsen, som ikke må forveksles med den yngre Per Jonsa. Senere bodde Anne Kathrine Johnsdatter (f. 1834) og Nils Enok Larsen (1831). De hadde overtatt eiendommen 86/4 Skutvikvatn (Bjørvik) etter hans foreldre, ifølge "Slekter i Fjellbygda" s. 3. Nils Enok var sønn av Lars Andersen. Hans farfar var Anders Nilsen, den første rydningsmannen på Storjord i Målselv. De var av samisk reindriftsætt. Anne Kathrine var datter av Jon Henriksen, se over. Anne Kathrine var søster til Jonas Henrik Johnsen, som var gift med Andrine Larine Larsdatter fra Storjord. Hun var søster til Nils Enok Larsen. Andrine og Jonas er foreldrene til Johan Jonassen som kom flyttende til Hamran og Nerbygda (Myrli) etter at foreldre og noen søsken døde. I Slekter i Fjellbygda s. 6 står det at Lars Johan Nilsen (f. 1859) og Inger Sarine Jonsdatter (f. 1860) overtok gården etter sin far Nils Enok Larsen. Inger var datter av John Larsen, en bror av Nils Enok. Inger og Lars Johan var altså søskenbarn.

Nyborg 86/11. Henriette og Nils Bjarne Nilsen. (Nersida av Skutvikvatnet). Utgått av Skutvik ytre 86/3. Familien bodde først i en gamme. Jorda er solgt til nabobruket Bakkejord som tilleggsjord. Huset brukes som fritidsbolig.

Haugseth 86/12.  Sigrund og Magnus Solheim. Hus og fjøs ble begge bygd i 1935. 
Les om Magnus Solheims minner fra oppveksten fra Årboka 1982, Malangen og Balsfjord historielag. "Minner - og litt til" av Magnus Solheim.
Side 1:  Født i Hestnesbukta 26.10.1903. Bilde fra vegarbeid i Fjellbygda 1932.
Side 2: Vegbygging og ishavstur. Bilde av nybrottsarbeid på Nyrud i 1934.
Side 3: Ishavstur


Fjelltun 86/17. Margit og Johannes Bakkejord. Utgått fra Skutvik ytre 86/3. Husene var først midlertidige, men ble oppført permanent etter krigen. Dagens eiere er medlem av Fjellbygda beitelag

Åsgård 86/13.Mikaline og Celius Brendvik. Utgått av 86/3. Familien bodde føst i et lite hus, ny fjøs oppført 1936, og nytt hus 1948. Jorden er solgt til nabo. Etter å ha vært i Elverhøy menighets eie, som "Elverås", er nå eiendommen i privat eie.

 Solli 84/12 ligger ved Per Jonsavatnet. Peder Johnsen satt som husmann på en plass ved Skutvikvannet som seinere matrikler har blitt lagt under Sand (84/12). Peder var sønn av Jon Henriksen og Elen Pedersdatter, sjøsamer som hadde flyttet opp til Fjellbygda og tatt til å rydde der i 1820 årene. De hadde 12 barn og Peder var tredje eldst. Hans kone, Marith Kristine K. Jonsdatter skal ifølge folketellinga vært født i Målselv. Sansynligvis er hun av en svensk reindriftsameslekt fra Soppero. Peder Johan Pedersen og Gunhild Marie Larsdatter overtok gården etter Peders far. De hadde ingen barn (Slekter i Fjellbygda s. 6).

Nergård 84/10. Iris og Edvart Henriksen. Utgått fra Sand 84/1. Hus bygd 1958, fjøset sto ferdig 1959. Idag er bruket ute av drift og brukes av ungene som feriehus.

Alfheim 85/4. Dette bruket ble ifølge Malangen bygdebok, s. 397 solgt fra klokker Erlandsen (var en utmarksteig) til Nils Pedersen fra Sandsvikås, gift med Oline Berentine Johansdatter fra Kjærvikås.  De hadde 12 barn, noen døde, og andre fikk bureisningsbruk. Etter mannens død satt enken igjen med 3 barn på bruket. Bruket ble overatt av sønnen Kristian Nilsen, som ble gift med Selma Henriksen. Datter til Samuel og Marie Henriksen på Myrland.

Myrli 85/5. Johan Nikolai Jonassen (f. 1868) og Elen Margrethe Olsdatter (f. 1873). Johan var sønn av Jonas Henrik Johnsen som hadde giftet seg og flyttet til Storjord i Målselv. Farfaren til Johan var Jon Henriksen, se Skutvikvatn.  Elen Margrethe var et "uekte" barn av Ingeborg S. Iversdatter fra Nordby, og bøkkert Ole Dahl (Henriksen),  fra Dahlplassen i Nord-Trøndelag. Ole Dahl bosatte seg senere på Dverberg i Nordland. Johan og Elens sønn Sigurd og svigerdatteren Susanna Johansen, de hadde ingen barn. Johan og søsteren Elen Jonassen (ble gift på Suppelva) kom flyttende fra Storjord etter at foreldre og noen av søsknene døde. De hadde også ordna fosterhjem til andre gjenlevende søsken. Idag er gården ute av drift, og brukes som feriehus. (Slekter i Fjellbygda, s. 9, samt Bentes slektsnotater). Johans sønn, Ottar Jonassen, ble fostra opp på Suppelva hos tanta. Han ble gift og bosatte seg på Nyrud, se ovenfor.

Generelt om Sand/Sandsvikås, fra Malangen bygdebok, s. 389, 390 og 391:
Ble ble utskilt fra bnr. 4 til Peder Laurits Eriksen, sønn av Erik Pedersen, Sandvik. Han var gift med Ingebrog Juditte Lorentsdatter, Skutvik. De hadde flere barn, men en av sønnene kjøpte gård på Tisnes i Tromsøysund, og tok foreldrene og søsken med dit. Fra denne eiendommen er bnr. 34 Høgset utgått,  bnr. 38 Haugli, samt eiendommen bnr. 38 Haug.
Til Sand hørte i gamle dager et par sætre. Lars Larsen hadde omkring 1880 ei sæter oppe i Sandsvikskaret, men den sto ikke mange årene før sæterstua brant opp. Morten Olai Sørensen hadde også ei lita sæter ikke langt ovenfor gården. Sand hadde også utstrakte fellesslåtter i Kvannfjellet og Sløymakra. Her oppe lå to gamle høylader som tilhørte Sand (s.391).

Sandsvikås 83/5.Hans Mathias Pedersen (f 1864) og Hansine Andrea Jensdatter (f. 1861).  Hansine var halvsøster av Iver Olsen. Hans Martin slo seg ned på bruket i 1902 (Slekter i Fjellbygda, s. 6).

Sandsvikås 85/6.  Henrik Andreas Josephsen (f. 1845) og Bereth Johanne Pedersdatter( f. 1856). Henrik var bror av Peder Olai og Johan Martin, gift med Bereths tanter Bereth og Inger. Henrik var fra Kjærvikli. Eiendommen lå ved Henrikvatn, altså er vannet oppkalt etter han. "Samuel" Henriksen m.fl. er sønn av dette paret. Folketelling 1900 - Sandsvikås. 

Åsheim gnr. 12, bnr. 9. (mulig gnr. er endra i nyere tid). Ifølge Malangen bygdebok var dette en utmarksteig som tilhørte kommunen (klokkergården) og ble utskilt til Ole Johannes Pedersen fra Stabben, som ryddet den. Han var gift med Nikoline Amalie Nikolaisdatter fra Stålvikbotn. De hadde disse barna: Peder Johan Nikolai, Karl Andreas og Ole J. Pedersen. Ole døde og enka ble senere gift med Peder Andr. Andersen, Skutvikvatn. Senere ble bruket overtatt av Lars Larsen fra Skutvikvatn.

Fjellskardalen er frodig med god jord og gode beiteforhold. I 1936 ble Fjellskardal 86/14 utgått fra Skutvikås 86/2. I 1938 ble 86/16 utgått fra Skutvikvatnet 86/6, og sammenføyd med Fjellskardal i 1956. Det ble utparsellert 5 bureisingsbruk. Det bakerste bruket i dalen fikk beholde Fjellskardal 86/14, mens de andre 4 brukene fikk nye navn og bnr. fra 21til 24. På grunn av en grensetvist, kunne en ikke komme i gang med planlegging og tilrettelegging for brureisingsbrukene før i 1956, da veiarbeidet ble satt i gang. Noen år tidligere var det opparbeidet knapt 200 m vei. I løpset av sommeren 1956 ble veien planert og kjørbar fram til Fjellelva (forbi Elveli 86/22). Fylkesagronom Jens Næsgaard var primus motor for planlegging, opparbeiding av vei, grøfting og rydding.

Fjellskardal 86/14.Birgit og Arne Solvang. Utgått av 86/2. Bolig oppført i 1958 og fjøs året etter. Bruket ble solgt og her drives det idag med geiter.

Høgås 86/21.  Birgit og Edvin Jakobsen. Utgått fra Fjellskardal 86/14. DEt var Sverre Mortensen som først fikk bureising og bygde husene på bruket, boligen i 1958 og fjøs i 1960. Etter Sverre var det 2 andre eiere før Birgit og Edvind overtok. De drev med geiter. Jorda er idag ute av drift.

Elveli 86/22. Borgny og Petter Mortensen. Utgått fra Fjellskardal 86/14. Hus oppført 1957, fjøs 1958/59. Familen bodde ei tid hos Borgnys foreldre på Lund, inntil de flyttet til eget hus. Les gjerne mer om denne eiendommen i ovenfor nevnte bok (s. 145). Her har Borgny og Petter fortalt om bureisingsperioden.
Gårdsdrifta er nedlagt. Borgny var vokst opp på bureisingsbruket Lund, og Petter på bureisingsbruket Fjellro.

Fjellheim 86/23.Signy og Sverre Nilsen. Utgått av 86/14. Hus ble oppført 1959/60.  Fjøsmuren ble påbegynt. En kåk ga plass til 10 geiter. Bruket ble ikke videre utbygd. Sverre var oppvokst på bureisingsbruket Skogstad.

Storhaugen  86/24. Herbjørg og Ottar Rognmo. Utgått av 86/14. Hus oppført i 1960 og fjøs i 1961. Ottar var oppvokst på bureisingsbruket Rognmo.

Skutvikås. Var en plass i Ytre Skutvik si utmark, på østsida av Skutvikvatnet og opp mot Kvanfjellet, ble skyldsatt den 17.09.1841.  Lars Mortensens enke bodde her, og gården lå i utmarka til den delen av Skutvik som Lars Hansen satt på.
Når Lars Mortensen påbegynte rydninga er usikkert, men han regnes som rydningsmann, og døde 19.04.1836. Balsfjord og Malangen historie, bind I s. 122.
Ifølge "Slekter i Fjellbygda" var Lars Mortensen den første rydningsmannen i Skutvikås ca. 1820. Kona hans het Susanne Guttormsdatter. I 1847 ble bruket kjøpt av Lorents Olai Pedersen fra Storjord i Målselv. Lorents ble trolig gift med Lars Mortensens enke Susanne. Deres datter Inger (f. 1822) ble gift med Jon Andreas Larsen Prost. Jon var bror av Nils Enok Larsen, se Bjørvik. Inger og Jons datter Inger Sarine ble gift med Lars Johan Nilsen. De overtok gården ved Skutvikvatn, se under Skutvikvatn. Lars og Ingers sønn Nils Edvin M. Larsen var far til Inger og Anna Larsen på gården Bjørvik. Nils Edvin var bror til Lorens Indal Larsen, som ble gift med Susanne, se Myrli.

Nerås 87/3.Agnhild og Ernst Tøllefsen. Bureising ble først innvilget til Agnhilds far Peder Nerås 02.05.1950, mens Agnhild og Ernst fikk innvilget 04.09.1959. Ernst var sønn av Anny Larsdatter og Johan Tøllefsen.  Anny var datter av Lars Martin E. Johansen og Hansine K. Tollefsdatter. Hansines foreldre var fra Nordby og het Tollef Torstensen og Ane B. Andersdatter.  Lars foreldre var Ane J. Larsdatter og Johan Peder Olsen, se Kjærvikås.  Agnhild og Ernst bygde hus i 1959/60 og fjøs i 1961/62. Familien bodde i små og gamle hus før innflyttingen i eget hus. De samme gamle husene huset også 3 kyr og noen sauer før fjøset sto ferdig.  Nerås som lå under Indre Skutvik ble skyldsatt 17.09.1841. Den første beboer var "fin" Daniel Larsen, han var fra Kvitnes i Balsfjord. Rydninga hadde mest sannsynlig blitt påbegynt på et tidligere tidspunkt. Vel et halvt år etter skylddelinga døde han og ble begravet på Kirkevik 26. mai, 62 år gammel. Datteren hans Ane ble gift med Ole Nilsen fra Rossfjord. Han overtok bruket 22.12.1846 etter enka. Anes sønn Lars Oluf Olsen (f. 1847) gift med Johanna K. Evensdatter, datter av Even Ingebrigtsen fra Smedvik, overtok etter foreldrene. Eiendommen var da delt mellom han og en bror (eller søskenbarn). Etter en tid flytta Johanna til Stabben med barna, der var hun husholderske og ble senere gift med enkemann Johan Henrik Olsen.  Johanna er mor til Hanna som ble gift på Nyrud med Ottar Jonassen. Jorda er helt ute av drift idag.

Engum 87/7.  Petra og Kristian Håkonsen. Utgått av Skutvik indre 87/1. Fjøset sto ferdig i 1929 og huset i 1933. Familien bodde i en gamme på bruket i starten. Sønnen Harry overtok gården i 1953. Han bygde ny fjøs i 1958 og hus i 1968. Jorda er idag bortleid til nabobruk.

Kjærvikli 88/5. Johan Martin Josephsen (1842) og Inger Johnsdatter (f. 1842). Hun var datter av Jon Henriksen som bodde ved Skutvikvatn. Sønnen Lars Andreas Johansen og Hanna Josefine Hansdatter overtok bruket. De hadde ingen barn, Johan Karlsen (fostersønnen) overtok bruket. Hanna var datter av Hans Susamel Pettersen fra Balsfjord. Johan Martin delte bruket med broren Peder Olai Josephsen. Folketellinga for Kjærvik 1875.

Kjærvikli 88/6. Anna Serine Olsen (f. 1871) og Peder Johan Edvin Johansen (f. 1869). Bosatte seg på Iver Pedersens del av Kjærvikli, som opprinnelig hadde vært et sæterbruk under Kjærvik (Slekter i Fjellbygda s. 7).

Kjærvikli 88/7.  Algot Simonsen. Utgått fra 88/6. Eldre hus til bolig. Ny fjøs i 1958. Algot var en av sønnene til  Simon Adolf Pedersen og Ane Dorthea Melda Nilsdatter som hadde slått seg ned på Kjærvikli rundt århundreskiftet. Ane var datter av Nils Olsen og Mikoline fra Nerås.
Kjærvikli skal være det eldste bruket i Fjellbygda. Peder Josephsen ble registrert som bygselbruker, delvis under Skutvik og delvis under Norby. Peder Josephsen forveksles gjerne med en anna med samme navn. Den andre er norsk var gift medgift med Ane Olsdatter. De bodde i Skutvikområdet samtidig med vår Peder Josephsen som bodde på Kjærvikli. Feilen finnes både i Malangen bygdebok og i Balsfjord og Malangen historie, s. 123, hvor det står: "I 1801 ble han og kona, Anne Olsdatter, registert som 5. familie under Nordby". Ifølge "Slekter i Fjellbygda" og "Karesuanda samesläkter" (av Johannes Marainen, s. 70) het kona Elen Henriksdatter.  I Sverige het de Pehr Josephson Kerttu og Ella Henriksdotter Landa. Først i 1841 ble bruket skyldsatt, året etter døde Peder og sønnen Josef Pedersen overtok bygselen.
Samme året som Kjærvikli ble skyldsatt ble også naboplassen skyldsatt, den lå lenger vest, fra ytre ende av "Reenvandet". Plassen ble brukt av Peder Pedersen. Nærmere opplysninger om han finner vi ikke. Denne plassen ble senere delt i 2 sæterbruk (1866) og ble etterpå brukt som gårder for Peder Josephsens etterkommere.  Se også 88/6.  Bruket er nedlagt.

Kjærvikås 88/9. Lars Nilsen (f. 1798)  var fra Middagsnes og var den første som slo seg ned i Kjærvikås i 1889. Han var gift med Ane fra Kjærvik. Lars Nilsen var antakelig sønn av Nils Andersen og Elen Larsdatter fra Middagsnes (Slekter i Fjellbygda s. 27). De hadde en datter Ane Johanne Larsdatter. Hun ble gift med Johan Peder Olsen, sønn av Ole Pedersen på Sand, og hans hustru Ane Margrethe Hansdatter.  I 1879 ble Kjærvikås utskilt som eget bruk. Barna deres, Ole Anton og Anna Cecilie (begge ugift) drev eiendommen etter foreldrenes død.  ISenere overtok Ingvalda og Hjalmar Nilsen. Utgått fra Kjærvik 88/8. Fjøs 1956/57, hus 1962. Familien bodde i et gammelt hus på bruket den første tiden. Eiendommen er i full drift innen familien.

Bjørkheim 88/14.Ebba og Almar Lien. Utgått av 88/5. Familien bodde først i et lite trehus. Ny fjøs i 1938, bolig i 1946. Almar jobbet som postbud. Bruket er nedlagt.

Sætermo(en) 88/11. Var opprinnelig en sæter under Ytre Kjervik. Bruket ble utskilt fra bnr. 8 Sigv. Olaisen og solt til Hans O. Johansen, sønn til Johan Martin Josefsen og hustru Inger Johnsdatter Kjervikli. Hans O. Johansen var gift med Eline Larsdatter fra Nedre Skutvikås. De hadde 10 barn, 7 sønner og 3 døtre. 
Les mer om livet på Sætermoen i artikkelen Malangsminner av Arnold Kronstad her, litt ned på Årbok-klipp. Artikkelen sto i Årbok 1996, s. 12.

Heimdal 88/15.  Margit og Håkon Hansen. Utgått fra Sætermo 88/11.  Fjøset ble bygd i 1939 (nytt 1960) og hus 1937 (restaruert 1946 og 1955). Håkon reiste ute oå forskjellige båter som stuert, Margit var gårdbrukeren ilag med barna. Margit var søster til Harry Engum, og de delte på hest. Håkon Hansen var sønn av Hans O. Johansen på Sætermoen. Jorda er idag helt ute av drift.

Lieng 88/16. Hans Larsen. Utgått fra Kjærvik 88/5, men bureising ble ikke realisert. Bruket tilhører idag hovedeiendommen.

Ås 88/17. Borghild og Arne Johansen. Utgått fra 88/11. Familien bodde først i et lite midlertidig hus. Fjøs bygd 1939, bolig i 1950. Borghild var sydame. Jordbruksdrifta er nedlagt. Arne var sønn av Eline og Hans Sætermo.


Nordbyvatn

Nordbyvatn fikk sin første, faste og matrikulerte gårdsbosetting 18.09.1841.  I alt 4 husmannsplasser ble da lagt for skyld To av disse lå i utmarka til Mellom-Nordby, mens to lå under "nder-Nordby. Oppsitteren på Mellom Nordby var Torsten Olsen. Plassen ble utgått i området nord for Nordbyhaugen, fra Stakhaugen i vest-nord-vest til grensa for "tre Nordby (Lars Nilsens enkes part)., opp til fjellet og nedover igjen langs grensa mellom Indre Nordby og Mellom Nordby. Andreas Pedersen fikk den ytre delen av eiendommen, mens Thomas Nilsen Allas satt på den indre part. Allas bruk ble senere bygslet av Peder Andreas Larsen som også ble sittende med en del av Lars Nilsens enkes part. Disse to brukene ble senere sæterbruk, delvis for folk fra Nordby og delvis for folk fra Mestervik. De to siste husmannsplassene som lå i utmarka til Indre Nordby, som ble eid av Ole Iversen fra Storlevdal i Østerdalen. Han ba om at de to plassene måtte bli fradelt hans bruk og skyldsatt. De to plassene lå mellom Nordbyvatnet og fjellet. De grenset henholdvis mot Storsteinnes i Øst og Thomas Nilsen Allas sin part i vest. Johannes Nilsen ble bygselmann på den vestre delen, mens Peder Johannessen fikk den østre delen. Husmannsplassene fikk ikke egne matrikkelnummer, men ble liggende som bruk under matrikkelgården nede ved sjøen.


Sæterli 89/19.  Eiendommen, opprinnelig et sæterbruk under Nordby, ble utskilt i 1907. Kjøpere var John Henrik Pedersen (f.1870), gift med Indianne Jermine Johannesdatter (f.1877). Hun døde ca. 1926, han i 1945. Gården ble så overdratt til sønn Olav Edvin (f.1900), gift med Andrine. De døde begge med et par års mellomrom, henholdsvis i 1958 og 1960. Deres to sønner, Inge (bosatt på Storsteinnes) og Andreas (bosatt i Trondheim), har ikke drevet gården. Den har vært fraflyttet i flere tiår. Eier i dag er Olav, sønn av Inge. Fjøset revet for flere år siden. Huset står, men er ikke brukbart som helårsbolig.

Nyseth, Fjellheim 89/4 og 40. Olaug og Bjørnar Nilsen. Utgått av Nordby 89/1 og Holthe 89/3. Familien flyttet i en kåk fra Bjørnars heimgård Nyborg, og bodde i den med 2 barn den første tiden. Den første fjøsen var en gamme fra 1955. Permanent fjøs ble bygd i 1957 og hus i 1958. De skulle egentlig være med på bureisinga i Fjellskardalen, men trakk seg. Eiendommen er i drift innen familien som eget bruk.

Vangen 89/54. Anne-Marie og Magnus Skogstad. Utgått fra Nordby 89/15. Magnus jobbet som bygningsmann, og bygde huset soms to ferdig i 1956/57. Fjøset sto ferdig 1958/59. I starten bodde familien hos Anne-Maries foredre på Malangseidet. Magnus var også en av dem som hadde tenkt å være med på bureisinga i Fjellskardalen, men som trakk seg. Både Magnus og Anne-Marie kom fra bureisingsbruk (Skogstad og Høier). Jorda på eiendommen er helt ute av drift. Anne-Marie var datter er datter av Zakarias Sørensen, som var bror til Johannes Bakkejord.