 |
 |
|
 |
 |
Da jeg gikk igjennom årbøkene kom jeg over en del dikt som har gått av å komme fram i lyset, og få mer oppmerksomhet. Noen er skrevet rett inn her, noen vil bli skannet og lagt link til.
MALANGEN-FJORDEN av Hårek Sørensen (Årbok 1989, s. 66)
Det e en vårdag, - alt e så vakkert, og fjroden ligg der og blinke blått. Æ veit der nede, - der svøm det feska. Og dæm og æ, ja, vi har det godt. Og heile fjorden den ligg så stille. Æ kjenne på mæ at den e min. Æ ser mot Målsnes, æ ser ut fjorden. Å hei Malangen kor du e fin.
Æ føle på mæ at æ vil bo her. At æ vil være her kor æ e. Æ ser på fjellan, æ ser på fjorden. Æ ser på sola når ho går ned. Og trærne svaie så lett i vinden. Det sprake litt i et lite bål. Og ut på fjorden - der hoppe seien. Og måker følger den med skrik og skrål.
Det e en vårdag, - alt e så vakkert, og fjorden ligg der med sin mystikk. Da kjenn æ på mæ, - langt inn i hjertet at det e nokka som stikk og stikk. Det e nok sjela som vil fortelle at Malangsfjorden e paradis. At vesst æ fløtte og reise fra dæ - Æ møsse sjela på sett og vis.
Kvannfjellet mett av Elise Stensland (Årbok 1992, s. 17)
HVIS JEG HADDE VÆRT EN STOR DIKTER av Lisa Stensland (Årbok 1988, s. 13). Diktet ble redigert 05.11.09, da versene var byttet om i årboka.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle jeg skrevet ned alle de dype drømmer jeg har og som ingen får se.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle all verden få se hvordan et følsomt sinn, hvor lett du kan såre det.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle jeg skrevet en sang om alle de små som sulter, som dør på mammas fang.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle jeg fått det på prent hvor ofte de gamle ble sendt bort på aldershjemmet og glemt.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter hvis jeg hadde vært en poet alt hva jeg ser i naturen skulle jeg skrevet ned.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle jeg skrevet i tross om jorda, hvor den forsøples hvordan den dør under oss.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle jeg skrevet om dem som på grunn av drap og terror må forlate sitt land, sine hjem.
Hvis jeg hadde vært en stor dikter da skulle jeg skrevet det ut om all nød og urett på jorda og ropt: Hvorfor slik, hvorfor Gud?
Sakset fra Årbok 1994, s. 9
|
|
 |